Våren er en fantastisk tid,-også her nord! Den viser mer enn andre årstider hvilken privilegert klode vi bor på. Tilsynelatende forberedt, tilrettelagt og justert med perfekte forhold for liv. Synlige kunstverk over alt i naturen gjennom den fantastiske fotosyntesen. For oss som tror, er våren den generelle gudsåpenbaringens tid. Blix beskriver det vakkert, Vinje sier det kanskje enda mer personlig; Enno ein gong fekk eg vetren å sjå for våren å røma.

Bare litt lengre fra sola, og det hadde vært for kalt for oss på jorden. Litt nærmere sola, og vi ville brent opp. En passe atmosfære som beskytter oss mot ellers livsfarlig stråling. Passe stor måne som besørger en jevn bane rundt sola, og som sammen med jordas helningsvinkel sørger for faste og stabile årstider. Vi har vann og oksygen.Vi har de to polene som stabiliserer jordrotasjonen. Vi har den gigantiske planeten Jupiter, som med sin voldsomme tyngdekraft trekker til seg alle farlige himmellegemer som ellers ville truffet oss og ødelagt det meste av alt liv med jevne mellomrom. Vi har et magnetfelt som beskytter oss mot elektrisk ladede partikler fra rommet og solen. (Fritt sakset fra Hans-Petter Halvorsen) For en planet Gud har gitt oss! Hvilken mektig Gud vi har!

Enda mer forbløffende er nødvendigheten av “finjusteringen” av de fysiske lovene som gjelder på jorden, og  i universet. En “mikroskopisk” endring her, og universet ville kollapset. De fysiske konstantene måtte være akkurat slik de er fra og med dag 1. Uten å fremstille det som noe gudsbevis, sa nylig avdøde Stephen Hawking følgende:

“De fysiske lovene slik vi kjenner dem i dag, inkluderer mange absolutte tall, som for eksempel den elektriske ladningen av atomet og forholdet når det gjelder masse mellom protonet og elektronet…. Det forunderlige ved dette faktum er knyttet til at verdiene i disse tallene tilsynelatende virker å være justert slik at livet kan oppstå og utvikle seg.”  

Isaac Newton må ha vært et av de mest intelligente mennesker som har levd. Han formulerte gravitasjonsloven for 300 år siden som vist i figuren. Hvis konstanten G hadde vært 0,1 ⁴⁰  større/mindre, hadde universet kollapset i skapelsen/The Big Bang.

Slik synes nå jeg at Gud står med minst en fot i dørsprekken til den fysiske delen av vår virkelighet,den som handler om fakta og vitenskap. For oss som tror er det så innlysende om våren at naturen er Guds. Men han slippes formelt ikke inn, ikke en gang som et forklaringsalternativ. Motsetningene går ikke mellom tro og vitenskap, men mellom tro/teisme og naturalisme. Naturalismen som filosofi forklarer alt liv med naturlig seleksjon, naturlover, milliarder av år, svarte hull,mørk energi og flere univers..Gud er ikke lov å nevne! Hvorfor tror vi på sort materie,antimaterie,elektoner osv? Og læren om makro evolusjon er 100% naturalistisk.

En siste ettertanke til både troende og naturalister: Den amerikanske astronomen og tidligere leder av NASAs Apolloprogram, Robert Jestrow sa det slik:

” For vitenskapsmannen som har
levd i troen på fornuftens seier,
ender det hele som en ond drøm.
Han har besteget uvitenhetens
fjell. Det er like før han erobrer
toppen. I det han drar seg selv
over de siste steinene, blir han
hilst velkommen av en flokk
teologer som har sittet der i
århundrer.”